Lillian (Lil) Gustafson gikk bort 3.november 2022 etter kort tids sykdom, 81 år gammel.

Lil var født og oppvokst i Ski og var sterkt knyttet til hjemstedet, selv om hun som utdannet arkeolog arbeidet mange steder i Norge før hun ble pensjonist. Hun tok magistergrad i Bergen (1978), var arkeolog ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, deretter hos Riksantikvaren, og ble etter hvert knyttet til Kulturhistorisk museum i Oslo som forsker og førsteamanuensis.  Hennes arbeid som arkeolog omfattet spesielt bruk av utmark og fangst i fjellområder fra istid til middelalder, og hun har etterlatt seg en lang rekke artikler. Kultplasser og kultisk landskap, gravfelt, redskap, jernvinna, kvinnearbeid, kokegroper, skålgroper, er tema Lil har skrevet om. Hun fortsatte sine aktiviteter lenge etter oppnådd pensjonsalder. I 2016 ble boka «Møter på Veien – kultplass gjennom 1500 år» utgitt, fortellingen om et maktsenter på Ringerike i eldre jernalder. Det er et imponerende verk som omhandler et av Østlandets største gravfelt på gården Veien nord for Tyrifjorden. Her ligger nå Veien kulturminnepark med over hundre gravhauger, arkeologisk kildemateriale, 4 store langhus fra ca.500 f.Kr til ca.500 e.Kr. Ski historielag har hatt tur dit med Lil som guide, nå må vi ta turen uten henne.

Lil har bidratt med sine kunnskaper og har vært til uerstattelig nytte i Ski Historielag, i Lokalhistorisk utvalg, har vært styremedlem, skrevet artikler i bygdebøker utgitt av laget, og artikler i Follominne. I Ski historielag var hun i tillegg med i Kulturski komiteen, i Tur- og opplevelses komiteen, har ledet ulike turer i området, som til Stunnerfunnet, som hun også har skrevet utførlig om. Alfred Gustafson sti i Hebekkskogen ble etablert og fikk navn etter hennes far, og hun har vært en viktig deltaker i vedlikeholdet. Hun var leder i Lokalhistorisk utvalg som var historielagets høringsinstans for reguleringssaker i kommunen. Flere nye reguleringssaker fra kommunen har tatt opp i seg formuleringer fra Lil i vern av fornminner og til å belyse viktigheten av vern av vår lokalhistorie.  I historielaget kan vi se tilbake på de utallige kåseriene, beskrivelsene og oppklaringene hun har bidratt med til å løfte frem forståelsen for vern av vår historie.

Men Lil var så mye mer. Hun hadde stor omtanke for både ville og tamme dyr. Den årlige fugletellingen/observerasjonen i hagen var klassisk, listen hennes fra 2021 omfatter 17 ulike fuglearter. Det var alltid en eller flere katter rundt huset, hun vokste opp med hund, og luftet gjerne naboens hund. Hun var aktiv i Kulturkafeen på Waldemarhøy, og traff der innvandrere fra ulike land – enkelte ble Lil en støtte for. Hun reiste mye, både i utland og innland, reiste med tog rundt i Europa med gode venner eller alene. Hun var opptatt av samenes historie, liv og betingelser og deltok i Alta-aksjonen i 1981. Lil skrev innlegg i ØB hvis det var noe hun ikke likte – et eksempel er erstatningene av kumlokkene etter sammenslåingen av Ski og Oppegård. Hun så helst at lokkene med Ski symbolet ble beholdt! I skogen i Østfold hadde hun og familien et fristed, hvor hun trakk seg tilbake og dyrket poteter og andre vekster, observerte det mangfoldige dyrelivet og lyttet til fuglesangen.

Lil var beskjeden og omtenksom og gjorde ikke så mye av seg. At bestefaren var Gabriel Gustafson, arkeologen som sto for utgravingen av Osebergskipet, nevnte hun sjelden. Men hun var bestemt og visste hva hun ville, og gjennomførte det. Og hun var flott og gjenkjennbar med sitt store utvalg av sjal. Hennes innsats for historielaget kan ikke overvurderes. Lil etterlater seg en rekke skrifter og arkeologibøker, som historielaget har fått ta vare på.

Hvil i fred, kjære Lil, du er dypt savnet.

Kjersti Iden og Knut Falla, Ski Historielag